fou.no

Ca. 27 % av all norsk forskning foregår i universitets- og høyskolemiljøer. Universitetene og høyskolene har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning.

De har nylig fått økt ansvar for kommersialisering av oppfinnelser fra de tilsatte. Norge har tretten forskningsparker som er nært knyttet til universiteter, høyskoler og uavhengige forskningssentre. Forskningsparkene fungerer som viktige brobyggere mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

• Norges samlede utgifter til forskning og utvikling utgjorde 1,75 % av bruttonasjonalprodukt i 2003. Gjennomsnittet i OECD var pÃ¥ 2,24 %.
• En relativt høy andel av forskningen finansieres med offentlige midler. I Norge var denne andelen pÃ¥ 42 % i 2003, mens gjennomsnittet i OECD var pÃ¥ 30 %.
• Norge brukte 0,14 % av bruttonasjonalproduktet pÃ¥ forskningssamarbeid med andre land i 2002.
• Norsk forskningssektor hadde i 2003 totalt vel 51 000 sysselsatte. Det har de senere Ã¥r vært en sterk økning i antall personer som deltar i FoU i næringslivet. Siden 1970 har antallet som deltar i FoU i forhold til totalt antall sysselsatte blitt mer enn fordoblet. 
• Kvinner utgjorde 29 % av det samlede forskningspersonalet i 2003, mens 40 % av antallet doktorgrader i 2005 ble avlagt av kvinner. Dette er en økning pÃ¥ 7 % fra 1970.

Norge har mange forskningsinstitutter, både offentlige og private. Denne sektoren utgjør om lag 23 % av samlede FoU-utgifter.

Politisk fokus på forskning og utvikling

I Norge er det bred politisk enighet om å investere mer av landets økonomiske og menneskelige ressurser i forskning og utvikling. Det er et mål at den samlede satsingen på forskning og utvikling i Norge skal øke til 3 % av bruttonasjonalproduktet innen 2010. Den offentlige innsatsen skal økes til 1 % av bruttonasjonalproduktet, mens målsettingen for næringslivet, internasjonale kilder og andre kilder er 2 % av bruttonasjonalprodukt.
Offentlig forskningsinnsats
Av Norges samlede utgifter til forskning dekkes 42 % av offentlige midler. Regjeringen og Stortinget fastsetter rammene for de offentlige forskningsbevilgningene og utformer overordnede mål og prioriteringer for forskningspolitikken. Norges forskningsråd er den mest sentrale forskningsstrategiske aktøren i Norge. Om lag 27 % av de offentlige forskningsbevilgningene kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

Et virkemiddel for å øke den offentlige finansiering er Fondet for forskning og nyskaping. Fondet ble opprettet i 1999 for å sikre en mer stabil og langsiktig offentlig finansiering av norsk forskning. Fondskapitalen var i 2005 på 36 milliarder kroner.

Privat forskningsinnsats

Privat sektor står for nær halvparten (47 %) av forskningsinnsatsen. Norsk næringsliv preges fortsatt i stor grad av råvarebaserte næringer som for eksempel olje- og gassproduksjon, og også i andre land bruker slike næringer tradisjonelt lite ressurser på forskning og utvikling. Videre har Norge en stor andel små og mellomstore bedrifter med begrensede ressurser til å satse på forskning og utvikling. Dermed satser norsk næringsliv totalt sett mindre på forskning enn mange OECD-land. Norske bedrifter er imidlertid blant de mest forskningsintensive innenfor næringer som produserer papir, lettmetaller, tekstil, elektronisk utstyr og kontor- og datamaskiner.
 
Det er bred politisk enighet om at det offentlige skal bidra til å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. I 2002 ble det derfor innført en ordning som gir bedrifter rett til et skattefradrag på inntil 20 % av bedriftens utgifter til forskning og utvikling (Skattefunn). Ordningen administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge.